HISTORIEN TIL MUSÉE D'ORSAY
Orsay-museets historie
Musée d'Orsay er et verdenskjent museum som ligger i en tidligere jernbanestasjon i Orsay, Gare d'Orsay. Museet ble opprinnelig bygget som en jernbanestasjon, og ligger på Seines venstre elvebredd på Palais d'Orsay-området, rett overfor Tuileries-hagene. Museet er kjent for sin omfattende samling av fransk kunst, særlig impresjonistiske og postimpresjonistiske kunstverk. Samlingen dekker perioden fra 1848 til 1914, og inneholder malerier av kunstnere som Monet, Van Gogh, Degas og Renoir. I tillegg til malerier, skulpturer og kunsthåndverk har museet også en betydelig fotosamling. Musée d'Orsay regnes som et av Frankrikes mest betydningsfulle kunstmuseer, og gir et unikt innblikk i kunstens utvikling på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Gare d’Orsay
I 1900 var Paris vertskap for Exposition Universelle (verdensutstillingen), og arkitekten Victor Laloux fikk i oppdrag å tegne en ny jernbanestasjon og et luksushotell. Stasjonen ligger på Palais d’Orsay-området langs venstre bredd av Seinen og var strategisk plassert for å gi enkel tilgang til verdensutstillingens område.
Arkitektteamet, bestående av Victor Laloux, Lucien Magne og Émile Bénard, tegnet stasjonen i Beaux-Arts-stil og kombinerte klassiske elementer med moderne materialer som stål og glass. Selv om designet var storslått og elegant, mente noen kritikere at det var for tradisjonelt og forventet en stil som var mer i tråd med datidens nyeste ingeniør- og teknologitrender.
Stasjonen var den første som tok imot elektrisk drevne tog, som ikke avga røyk eller damp. Denne innovasjonen gjorde det mulig å dekke hele stasjonen med et glasstak, noe som skapte en stor, åpen hall for passasjerene og ga mer plass til dekorative elementer. Stasjonen innførte også moderne teknologier som ramper og heiser for bagasje samt heiser for passasjerer.
En stasjon med kort levetid
Gare d’Orsay fungerte som hovedstasjon for jernbanene i det sørvestlige Frankrike frem til 1939, da de korte perrongene ikke lenger kunne romme de lengre togene som var i ferd med å bli vanlige. Etter 1939 fortsatte stasjonen å betjene forstadsbaner, men ble utdatert etter hvert som togene ble lengre og jernbanetransporten utviklet seg. I 1945 ble den brukt som mottakssenter for repatrierte krigsfanger, og i 1958 kunngjorde general de Gaulle sin tilbakevending til politikken der. Stasjonen fungerte også som filmkulisse i 1969. På 1970-tallet var den stort sett ubrukt.
Bevaring av Gare d’Orsay
Gare d’Orsay unngikk med knapp margin å bli revet og klarte å bli bevart. Opprinnelig var det planer om å erstatte stasjonen med kontorbygg, men på grunn av den førsteklasses beliggenheten ble planene forlatt, og man satte i stedet fokus på å bygge et internasjonalt hotell. I 1971 avviste imidlertid regjeringen hotellplanene, med henvisning til at stasjonens størrelse og utforming var uegnet. Denne beslutningen reddet til slutt stasjonen fra ødeleggelse. Stasjonen ble bevart på grunn av sin historiske og arkitektoniske betydning, og i årene som fulgte ble den omgjort til et museum, som til slutt ble Musée d’Orsay. Gare d’Orsay ble endelig stengt som jernbanestasjon i 1973, da den ikke lenger kunne oppfylle kravene til moderne jernbanetransport.
Fra jernbaneknutepunkt til ikonisk museum
Planene om å omgjøre stasjonen til et museum ble satt i gang tidlig på 1970-tallet, drevet av behovet for mer plass til å huse Frankrikes voksende nasjonale kunstsamlinger. I 1977 var planene ferdigstilt av president Valéry Giscard d’Estaing. Nasjonalmuseet for moderne kunst hadde flyttet til Centre Pompidou og etterlatt seg verk som ikke lenger passet inn i dets profil. Jeu de Paume var overfylt, og Louvre trengte mer plass til å oppbevare kunst fra slutten av 1800-tallet. Musée d’Orsay overtok verk fra disse museene og utvidet samlingen sin til å omfatte fotografi, dekorativ kunst og arkitektur.
I 1971 grep kulturminister Jacques Duhamel inn for å forhindre rivingen av Gare d’Orsay. Stasjonen ble oppført som et historisk monument i 1973 og fikk full verneklassifisering i 1978.
Denne beslutningen førte til slutt til at den tidligere jernbanestasjonen Gare d’Orsay ble omgjort til Musée d’Orsay, som åpnet for publikum i desember 1986.
Oppbyggingen av et museum
I 1978 ble det avholdt en konkurranse om utformingen av det nye museet, og teamet fra ACT Architecture, bestående av Pierre Colboc, Renaud Bardon og Jean-Paul Philippon, vant oppdraget. De utvidet bygningen med 20 000 kvadratmeter fordelt på fire etasjer. I 1981 ble den italienske arkitekten Gae Aulenti valgt til å utforme museets interiør. Hun plasserte galleriene på tre nivåer under stasjonens ikoniske tønnehvelv, og bevarte de opprinnelige perrongene samtidig som hun skapte funksjonelle rom for utstilling av kunst. På torget ved siden av museet står seks allegoriske skulpturer som opprinnelig ble laget til Verdensutstillingen.
Åpningen av museet
Da museet åpnet, hadde det anskaffet et imponerende antall malerier. Noen kunstverk fra Musée du Luxembourg ble flyttet dit for å passe inn i museets fokus på kunst fra 1848 til 1914. Museet var klart til å stille ut sine samlinger i juli 1986, og det tok seks måneder å installere rundt 2 000 malerier, 600 skulpturer og andre verk.
Musée d’Orsay åpnet offisielt i desember 1986, med president François Mitterrand til stede under seremonien.
Verdens største samling av impresjonistiske og postimpresjonistiske verk
Musée d’Orsay huser en imponerende samling av kunst fra det 19. og tidlige 20. århundre, med særlig fokus på fransk kunst. Museet har verdens største samling av impresjonistiske malerier, med ikoniske verk av Claude Monet, Renoir og Degas, samt postimpresjonistiske mesterverk som Van Goghs «Selvportrett» og Cézannes «Montagne Sainte-Victoire». Museet fremhever også realismen gjennom Courbet og Millet, romantikken med verk av Delacroix og Géricault, samt en omfattende samling av skulpturer av Rodin og art nouveau-design av Gallé og Guimard. Det omfatter også omfattende fotosamlinger, symbolistisk kunst og franske akademiske verk av Bouguereau og Gérôme. Til sammen gir de en omfattende reise gjennom utviklingen av 1800-tallets kunst.
Orsay-museet i dag
I dag er rundt 3 000 kunstverk utstilt på museet. Museet gjennomgår omfattende renoveringer for å skape plass til nye verk og forbedre besøksopplevelsen, samtidig som den rike kulturarven bevares. Museet tiltrekker seg millioner av besøkende hvert år, noe som gjør det til et av de mest populære museene i Paris, på linje med Louvre. I 2023 besøkte nesten 3,9 millioner mennesker dette ikoniske museet.
Ta steget inn i en verden av kunst og historie på Musee d'Orsay!
Unngå store folkemengder
Omvisning i liten gruppe på Orsay-museet
Bli med på en omvisning i en liten gruppe på Musée d'Orsay og få en intim, guidet opplevelse av den verdenskjente kunstsamlingen. Utforsk mesterverker av Monet, Van Gogh, Degas og Renoir mens din ekspertguide gir deg interessant innsikt i kunsten og kunstnerne. Lær om historien til dette unike museet, som en gang var en jernbanestasjon. Nyt en personlig og engasjerende omvisning i en mindre gruppe, noe som sikrer et mer avslappet og informativt besøk.
Tilpass turens reiserute
Privat omvisning i Orsay-museet
Opplev Musée d'Orsay som en VIP med en privat omvisning, som tilbyr en eksklusiv og personlig reise gjennom et av Paris' mest ikoniske museer. Nyt prioritert tilgang og et mer intimt besøk i museet. Din ekspertguide vil lede deg gjennom mesterverkene til Monet, Van Gogh, Degas og Renoir, og gi deg en grundig innsikt i kunsten og historien. Utforsk i ditt eget tempo, med spesiell oppmerksomhet på dine interesser. Valgfri henting på hotellet er tilgjengelig for en komfortabel og uforglemmelig kunstopplevelse.